Hjerterom – Da Tove fikk Kongens fortjenstmedalje
Jeg synger selv i Hedda, og stod øverst på en kortribune i Vår Frue kirke da Kent Ranum delte ut Kongens fortjenstmedalje til Tove. Det skjedde helt på tampen av konserten Hjerterom, og ble et øyeblikk jeg sent kommer til å glemme.
Vi var tre damekor som hadde slått oss sammen for anledningen: Cantus, Viva og Hedda. Stemningen før konserten var rolig og god, vi visste at vi var godt forberedt. Generalprøven tidligere i uka hadde vært fin, og fellesøvingene inspirerende. Alle var klare, gira og kanskje litt spente, men mest av alt kjente vi på en felles glede over å få synge sammen i en så vakker ramme som Vår Frue kirke er.
Før konserten startet la jeg merke til at Trondheims ordfører satt blant publikum, og noen hadde nevnt i forbifarten at han «kanskje kjente noen i et av korene». Tross alt var vi en god gjeng med sangere på scenen. Og selv om en liten fugl hadde hvisket til meg for lenge siden om en viss medalje, tok det tid før det demret at det skulle skje akkurat nå. Det var alt i alt veldig få av oss (og aller minst Tove) som visste hva som ventet på slutten av konserten.
Konserten gikk etterhvert mot slutten. Etter det siste fellesnummeret, reiste ordføreren seg og gikk frem. Tove, som akkurat hadde dirigert tre kor gjennom Spes av Mia Makaroff, trådte litt forvirret til side for å slippe ham til mikrofonen. Etter en varm og innholdsrik tale overrakte han Kongens fortjenstmedalje til Tove Ramlo-Ystad.
Tove ble overrasket og lamslått. Helt målløs, og synlig rørt. Mange gode ord ble sagt, og jeg tror hun ble litt brydd av all rosen, men det var rørende å se hvor mange som unnet henne nettopp denne anerkjennelsen. Mange i Trondheims korverden hadde tatt turen til kirka den kvelden, og applausen ville liksom ingen ende ta. Da Tove til slutt oppdaget familien sin, smuglet inn og plassert oppe på balkongen, ble det en ekstra fin ramme rundt det hele.
For oss i Hedda var det en stor ære å få synge sammen med Viva og Cantus, to helt fantastiske kor vi har stor respekt for. Vi var stolte av innsatsen vår den kvelden, og det var utrolig inspirerende å høre de andre. Det gir motivasjon til å stå på videre, til å bli enda bedre. Sånt samler oss.
