Da nyheten kom om at Tove hadde fått Kongens fortjenstmedalje, jublet mange i kormiljøet. I over 40 år har hun vært en bærende stemme i norsk korverden, som dirigent for Cantus (og flere kor), men også som inspirator, kursholder og instruktør.
Men hvem er Tove, sett gjennom øynene til dem som kjenner henne best?
Vi har spurt tre “gamle cantuser” og dirigentkollega Randi Lundemo om å svare på noen spørsmål om Tove.
Siril Stette Uhlen
Sang i Cantus 2009 – 2022
Hvordan vil du beskrive Tove som dirigent?
Tove er et menneske som har en spesiell evne til å se andre mennesker, og hun viser omsorg og personlig interesse for alle sine sangere. Jeg tror denne personlige relasjonen er viktig for å bygge opp et gjensidig tillitsforhold. Og samtidig gir det henne et innblikk i hvilke ressursen hun har tilgjengelig til enhver tid i Cantus, både musikalsk og i driften av koret. Hva hver og en kan bidra med for at Cantus skal fungere best mulig på alle plan. Jeg opplevde at alle får lov til å bidra der de er gode. Det skaper mestring og personlig utvikling, slik at man etter hvert tør å ta større, andre og flere utfordringer. Hun ser hele mennesket, ikke bare sangeren.
Musikalsk er Tove meget ydmyk samtidig som hun vet hva hun vil. Det handler mer om å skape følelser enn om perfeksjon, og jeg tror det er derfor Cantus treffer folk på den måten de gjør, i hjertet. Hun er dessuten lidenskapelig opptatt av å lære av andre mennesker, både sangerne sine og ulike krefter som inviteres til samarbeid, eller som hun møter på sin vei. Hun er åpen for innspill og inspirasjon og aldri selvgod. Jeg tror menneskelige møter, samarbeid og samspill er hennes Sareptas krukke til utvikling
Hva husker du best fra tiden din i Cantus?
Det er egentlig helt umulig å svare på. Men jeg vil trekke frem at Cantus for meg ble en personlig utviklingsreise langt utover sangen og musikken. Jeg opplevde Cantus som et rom der mine ressurser, meninger, ideer og innspill ble tatt på alvor og fikk lov å vokse sammen med de andres ressurser til noe ingen av oss kunne skapt alene. Cantus har ikke bare gjort meg til en bedre sanger, musiserer og formidler, men også et bedre medmenneske og en bedre lagspiller. Og med dette i bunn har jeg også fått en større trygghet i meg, til å hoppe ut i nye og andre utfordringer.
Synger du fortsatt i kor?
Ja, det gjør jeg. Jeg synger i vokalgruppen Viggja Voices, samt et damekor som heter K.O.R.E.
Kan du fortelle om et øyeblikk i Cantus som du husker godt?
Hvor skal man begynne? Det er nesten for mange å ta av! Min første store opplevelse med Cantus var deltakelse i Landskonkurransen (senere NM) den høsten jeg startet, i 2009. Jeg opplevde at vi sang helt fantastisk. Spesielt husker jeg stemningen på scenen under den vare og nakne sangen De Lyse nætter, som helt elektrisk. Kontrasten til applausen som møtte oss da vi hadde avsluttet siste tone av programmet var helt enorm! Jeg tror nesten ikke jeg har opplevd en vakrere applaus siden. Å synge på hjemmebane, foran en Olavshall fullsatt av andre korsangere som tydelig verdsatte det de hadde fått servert fra scenen var til å få bakoversveis av! Tross alle konkurranser vi senere har deltatt i og vunnet, og alle konserter på store scener rundt i verden, forblir dette øyeblikket helt spesielt.
Et annet minne som jeg vil trekke frem tok plass under en konsert i en kirke i utkanten av Warszawa. Vi var der i anledning en konkurranse/festival og holdt flere konserter med et utvidet konkurranserepertoar. En av låtene var Jan Magne Førdes Safari. Den høster forsåvidt alltid enorm respons fra publikum, men denne ettermiddagen når vi konsertklare tråkket inn i den lille kirken og så at første rad var fylt opp av nonner, gikk det et sus gjennom koret. Vi snakket nok ikke med hverandre, men det var som om en kollektiv tanke spredte seg blant oss; «Er det egentlig innafor å ta Safari her?» Men hvilken reaksjon vi fikk fra nonne på første rad, da solisten startet showet, og vi responderte i kraftig twang! Jeg har knapt sett større glis blant publikum, og nonnene formelig danset seg sittende gjennom fremførelsen vår!
Fra siste del av mine drøyt 12 år i koret er det plateinnspillingene med Lindberg lyd som ligger fremst i minnebarken. Det intense samværet og samarbeidet som oppstår i koret, ved forberedelse til og gjennomføring av både konkurranser og plateinnspillinger, har vært med på å stadig utvikle og gjøre Cantus enda bedre, både musikalsk og sosialt. Og Tove har alltid vært opptatt av å knytte til seg eksterne krefter i slike prosesser, både for egen læring og for Cantus’ utvikling. På det viset har jeg hatt gleden av å møte mange fantastisk inspirerende mennesker gjennom mine år i Cantus. Og Morten Lindberg er en av disse gavene som tilførte Cantusopplevelsen enda en ny dimensjon. Å dele slike intense opplevelser og øyeblikk sammen er både minneverdig, lærerikt, og knytter bånd for livet.
Hvordan opplevde du samholdet og kulturen i Cantus – og hvilken rolle hadde Tove i å skape det?
Jeg har stadig latt meg fascinere og imponeres av hvilke krefter som til enhver til finnes i Cantus. Det har vært en øyeåpner for hvilke enorme ressurser som finnes i oss kvinner. Og det har gitt meg troen på at det ikke finnes grenser for hva vi mennesker kan få til når vi går sammen om det! Så har vi også undret oss over hvor syklubbmytene om at det bare blir prat og intriger når mange damer møtes kommer fra. Men at Tove skal ha en del av æren for samholdet og kulturen er jeg likevel ikke i tvil om. Jeg tror Tove har en evne til å forutse hvem som vil passe inn i koret når hun velger nye sangere. Samtidig er hun opptatt av å dyrke åpenhet, ærlighet og tillit. Sammen med prinsippet om at det er samspillet og samarbeidet som skaper suksess, ikke enkeltprestasjoner, utgjør dette viktige grunnsteiner korets drift og suksess. Cantus er lagarbeid på høyt nivå.
Hva tror du er nøkkelen til Toves suksess med Cantus over så mange år?
Personlig engasjement i hver enkelt sanger; Å bygge relasjoner skaper forpliktelser. For Toves del tror jeg det har vært viktig med en viss utskiftning av sangere kombinert med en kjerne som blir værende over lengre tid. Dette sikrer jevn tilgang på nye ideer, innspill, inspirasjon og egenskaper på den ene siden og stabilitet og noen som kan holde tradisjoner i hevd og si «slik gjør vi det i Cantus» på den andre siden. Samtidig har hennes interesse for andre mennesker, og evne til å knytte relasjoner over hele verden åpnet mange dører til samarbeid. Igjen, jeg tror menneskemøter er en kilde til energi og inspirasjon til å fortsette.
Hvis du skulle beskrive Tove med tre ord – hvilke ville du valgt?
Ydmyk – interessert – inspirerende
Ingvild Winsnes Flølo
Sang i Cantus fra januar 2015 til desember 2022
Hvordan vil du beskrive Tove som dirigent?
Tove er unik. Da jeg begynte i Cantus hadde jeg lenge vært uten kor. Som ny mamma og tilbake i Trondheim etter mange år i Oslo ble jeg rørt til tårer da jeg fikk min plass på 1.alten i Cantus. Tove var (og er) en av de dirigentene man som korsanger, drømmer om å få jobbe med. Hun har en egen evne til å engasjere sine sangere i musikken. Tilfeldigheter skulle ha det slik at jeg ikke begynte i koret før jeg hadde fylt 30 år, men likevel var det i Cantus jeg vokste mest som sanger. Det har Tove mye av fortjenesten for.
Tove har enormt mye omsorg for de rundt seg. Hun gir av seg selv og som sanger får man lyst til å gi tilbake. Jeg har enormt mye respekt for Tove som medmenneske og mentor, og jeg er stolt av å kunne si at jeg har fått ta del i hennes vanvittige reise med Cantus.
Hva husker du best fra tiden din i Cantus?
Flere av mine nærmeste venner fikk jeg fra tiden i Cantus. Å få synge med dem gav meg mange av mine største opplevelser som sanger. Da jeg begynte, hadde Cantus nettopp hatt stor suksess med den første Frost-innspillingen. Jeg kom inn på 1.alten rett før turneen med Frode Fjellheim i USA og Canada (2015), og fikk med det oppleve å skrive autografer (!) i bunad til små, spente Elsa og Anna-fans. Det var da jeg skjønte at jeg var med på noe stort.
Synger du fortsatt i kor?
Det satt langt inne å slutte i Cantus. Det var en såpass stor del av meg, i så mange år. Like før albumet “Yggdrasil” ble sluppet, ble det likevel på tide med en pause, og etterhvert et endelig “takk for meg”. Nå er jeg så heldig å få synge med Kammerkoret Aurum, med Eva Holm Foosnæs som dirigent. På damerekka tror jeg vi nå er 6 sangere med bakgrunn fra Cantus. Aurum er et kor med store ambisjoner, og et stort fokus på fellesskapet – et naturlig steg videre for meg etter tiden med Cantus.
Kan du fortelle om et øyeblikk i Cantus som du husker godt?
Uten tvil – seieren i Sør Afrika (2018). Midt i fellesferien dro vi til Cape Town for å delta i World Choir Games. Jeg husker at det kostet mye av tid og krefter å øve inn materialet før konkurransen, og det var ikke bare enkelt å reise fra to små hjemme for å delta på korkonkurranse langt hjemmefra. Vi hadde jobbet så mye for dette, og alle detaljer satt da vi reiste. Tove hadde snakket mye om hvordan hver enkelt av oss kunne reagere på det å delta i noe så prestisjefullt som et mesterskap. Det var viktig ta vare på hverandre, og samtidig respektere hverandres opplevelse av det å delta i en konkurranse. Samtidig var det alles ansvar å kunne stoffet godt nok, slik at tilliten til hverandre – til “korkroppen” – var der når det gjaldt som mest. Da vi vant var jubelen så sterk, og tårene trillet hos oss alle! Følelsen av fellesskap og mestring har aldri vært så sterk som da. Alt arbeidet, og alt det hadde kostet ble mer enn verdt det! Det ble en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme.
Hvordan opplevde du samholdet og kulturen i Cantus – og hvilken rolle hadde Tove i å skape det?
Allerede på opptaksprøven fikk jeg kjenne på Toves klare holdning om kulturen i Cantus. Koret har alltid hatt en høy stjerne hos korsangere, og jeg trodde det var viktig å løfte frem egne prestasjoner for å vise at jeg fortjente en plass i koret. Tove fortalte meg at Cantus ikke er et solistkor, men et kor av dyktige sangere der den beste musikken skapes når vi jobber sammen og lytter godt til hverandre. Det er nok slik den anerkjente “Cantus-klangen” har blitt til. Den bygger på Toves kontinuerlige arbeid mot homogenitet og samspill blant sangerne, med en klokkeklar tro på fellesskapet.
Fra første øvelse, var det “vi” i Cantus. Hvert semester presenterte vi oss for hverandre, med noen ord om oss selv slik at også nye skulle ha en følelse av å høre til. Inkludering og aktiv deltagelse lå like fullt hos de eldste, som de nyeste av medlemmene. Tove kunne alle navn, og visste litt om oss alle. Hun var en vi kunne snakke med, og ble en mentor og omsorgsperson for flere – meg selv inkludert. Hun så den enkelte og fikk alle til å føle at de var en del av et fellesskap.
Hva tror du var nøkkelen til Toves suksess med Cantus over så mange år?
Tove har alltid sett fremover. Cantus har hatt en vanvittig reise fra det koret det en gang var med tanke på musikalsk uttrykk. Hun startet det hele, men hun har alltid latt sangerne være med på å forme koret videre. Eierskapet til koret har ligget hos hver enkelt, og jeg tror det er derfor alle tidligere sangere i Cantus kjenner på stor stolthet også når koret opplever suksess i dag. Det er som om vi er med videre, mye fordi Tove lot oss eie det. Som dirigent har du stor makt i å forme hva et kor kan være. Tove så viktigheten av å la oss slippe til. Hun hadde riktignok det siste ordet, men ved å få ta del i prosessen var alle viktige.
Hvis du skulle beskrive Tove med tre ord – hvilke ville du valgt?
Raus – modig – sterk. Ei fantastisk dame, med et brennende engasjement for korsang. Jeg er så stolt av å kjenne denne dama.
Lene Næsgaard
Sang i Cantus januar 98 til høst 2010.
Kan du fortelle om et øyeblikk i Cantus som du husker godt?
Jeg husker spesielt godt min aller første korkonkurranse i Debrecen i Ungarn i 1998. Å stå på scenen der, med nervene i kroppen og samtidig kjenne på den sterke felles nerven i koret, det var en helt spesiell opplevelse. Vi stod virkelig sammen som ett. Repertoaret satt, og Tove kunne nærmest styre oss med lillefingeren. Jeg hadde aldri sunget i kor før, så jeg ante ikke hva jeg gikk til. Men det ble magisk. Tove har en helt spesiell evne som dirigent til å samle et kor, til å få oss til å bli fullstendig samkjørte og i synk.
Ellers vil jeg også trekke frem CD-innspillingene Far, Cantus og Hjem. Det var også store øyeblikk å få være med på.
Hvordan opplevde du samholdet og kulturen i Cantus – og hvilken rolle hadde Tove i å skape det?
Samholdet i Cantus opplevde jeg som varmt, raust og inkluderende. Det var en kultur preget av åpenhet og omsorg. Alle var velkommen, og det skyldtes i stor grad Toves raushet. Hun la grunnlaget for et fellesskap der vi var sammen om noe, enten det var tøffe eller gode opplevelser. For meg personlig betydde det enormt mye. Livet mitt var litt på skeiva den gangen, og koret ble en redning. Det ga meg noe å holde fast i og jobbe mot. Jeg husker spesielt at Tove pleide å si at koret er som tangenter et piano: hvis én er borte, mangler det en tangent å spille på. Det sier mye om hvordan hun så på hver enkelt: Alle var like viktige.
Hva tror du er nøkkelen til Toves suksess med Cantus over så mange år?
Jeg tror mye av Toves suksess med Cantus handler om evnen hennes til å velge ut de rette sangerne, ikke bare musikalsk og sanglig, men også personlig. Hun klarte å sette sammen stemmer og personligheter til et instrument som favnet utrolig bredt. Det er godt gjort å samle så mange jenter og kvinner, og få dem til å bli ett og møtes om noe felles.
Det handler mye om det menneskelige ved Tove. Hun har aldri vært høy på seg selv, men alltid beholdt føttene på jorda. Det tror jeg fortsatt er viktig for henne. Hun har alltid vært opptatt av formidling, det å synge fra hjerte til hjerte. Publikum satt ofte igjen med følelsen av å ha vært med på noe stort.
Hvordan reagerte du da du hørte at Tove hadde fått Kongens Fortjenstmedalje?
Jeg synes det var utrolig fortjent , og veldig viktig. Det er så bra at noen fra den kunstneriske gata blir løftet frem. Det gjøres en enorm jobb her, men det er ofte andre som får mest oppmerksomhet i media.
Jeg har nesten fortsatt en klump i halsen fra da jeg hørte nyheten. Jeg er veldig stolt, både av Tove og av Cantus. Det betyr mye å ha vært en del av dette koret, å ha fått lov til å være med og forme det til det det er i dag.
Hvis du skulle beskrive Tove med tre ord – hvilke ville du valgt?
Raus – Varm – (Utrolig) dyktig.
Randi Lundemo
Dirigent for Chorus, og sangpedagog
Hvordan kjenner du Tove?
Jeg møtte Tove på konservatoriet i Trondheim. Hun gikk noen år over meg, jeg tror hun gikk sitt siste år da jeg begynte. Vi hadde begge sang som hovedinstrument. Allerede da utmerket hun seg: Hun fikk en jobb som korkonsulent i Nord-Trøndelag fylke, og fikk lagt til rette student for å reise rundt og jobbe med kor i hele regionen. Kåre Bjørkøy, som var lærer på konservatoriet, heiet veldig på dette, og mente det hun gjorde var viktig.
Jeg har fått deltatt som sangpedagog på flere seminar Tove organiserte for korsangere. Hun var så faglig sterk og engasjert, og jeg husker at jeg så veldig opp til henne. Det var inspirerende å møte noen som brant så sterkt for dirigentrollen. Det motiverte meg til å bli dirigent selv.
Vi har kjent hverandre lenge, og jeg opplever Tove som både varm og svært dyktig. Da jeg fikk være vikar i Cantus mens hun fikk sitt tredje barn, kom hun på øvelser, ikke for å kontrollere, men for å lære. Det gjorde sterkt inntrykk. Hun har alltid vært nysgjerrig og åpen for andres perspektiv, også når hun selv hadde mer erfaring. Den ydmykheten har fulgt henne hele veien, og er en viktig del av hvorfor hun har blitt så god.
Du har vært å jobbet med Cantus flere ganger, kan du fortelle litt om det?
Jeg har vært så heldig å få jobbe med Cantus flere ganger, og det har vært utrolig inspirerende hver gang. Selv om Tove og jeg har ganske lik bakgrunn som pedagoger, ble jeg leid inn med en tydelig rolle, og jeg opplevde et svært profesjonelt og trygt miljø.
Tove er en varm, åpen og omgjengelig person, men samtidig veldig tydelig i sin ledelse. Hun forventer at sangerne gjør jobben sin og kommer godt forberedt, men det er alltid preget av glede, humor og felles mål. Aldri av frykt, snarere tvert imot. Det føles lystbetont å jobbe hardt, jobbe sammen for å få til noe.
For meg har Tove alltid vært et forbilde. Selv om hun bare er litt eldre enn meg, da jeg var ung i miljøet fantes det ikke mange kvinnelige dirigenter i Trondheim. Hun markerte seg tidlig, og det var inspirerende å se måten hun jobbet på. Jeg har utelukkende godt å si om henne.
Hvordan syns du Tove har påvirket kormiljøet?
Tove har hatt en enorm betydning for det norske kormiljøet. Gjennom Norges Korforbund har hun jobbet med Sommerkorskolen på Toneheim. Det arbeidet har, etter min mening, vært helt uvurderlig. Hun har vært en drivkraft for å løfte nivået både blant dirigenter og korsangere, med alt fra begynnerkurs til videreutdanningstilbud. Mange har hentet ny inspirasjon og kompetanse nettopp gjennom disse kursene og tatt med seg tilbake til sine kor, og jeg tror det er en viktig grunn til at nivået i norsk kor har blomstret siden 80-tallet.
I tillegg har hun vært dommer i internasjonale korkonkurranser og som vært korkritiker lokalt på ulike seminarer. Hun har en egen evne til å gi konstruktive tilbakemeldinger, både peke på det som bør utvikles og samtidig løfte frem det som fungerer. Det skaper tillit. Og når folk føler seg trygge, tør de også å prøve. Det er en personlig egenskap hun har, en varme og trygghet som får det beste frem i folk.
Gjennom Cantus har hun også satt norsk korsang på verdenskartet. Det gir en stolthet, ikke bare her i Trøndelag, men i hele kormiljøet. Jeg syns det er så fint at vi i dirigentmiljøet heier på hverandre, backer hverandre og unner hverandre å lykkes. Tove har alltid vært nysgjerrig, alltid på jakt etter nye innfallsvinkler. Hun og Cantus har fått skrevet mye nytt repertoar for damekor, som mange andre kor også har hatt glede av. Det setter spor.
Et høydepunkt jeg må trekke frem er da salmeboka minutt for minutt ble arrangert. Tove hadde en sentral rolle i organiseringen. Det var god stemning, smekkfullt i Vår Frue kirke, og en utrolig fin atmosfære bak kulissene.Jeg husker vi møttes i gangen på oppvarming og ønsket hverandre lykke til før vi skulle synge. Tove er utrolig god organisator med et varmt hjerte og stor faglig tyngde. Hun gjør oss gode sammen.
Hvordan tolker du betydningen av at hun nå har mottatt Kongens fortjenstmedalje?
På tide, og veldig fortjent! Jeg er så glad for at hun har fått den anerkjennelsen. Vi begynner jo å bli godt voksne nå, og har holdt på siden 80-tallet. Tove har stått på i alle disse årene, og mange av oss dirigenter i Trøndelag og Trondheim har hatt stor glede av kunnskapen og innsatsen hennes. Det er bred enighet om at dette var både riktig og stort.
Hvis du skulle beskrive Tove med tre ord – hvilke ville du valgt?
Raus – dyktig – inspirerende.
