Hvem er Marit Arnesen Bergendahl?
Marit kommer fra Forsøl, en liten plass utenfor Hammerfest i Finnmark. – Jeg er 40 år gammel, har to barn, og er en semi-profesjonell fjasball, legger hun til med et smil.
Marits musikalske reise i Trondheim begynte med studier i musikkvitenskap ved NTNU, der sang var hennes hovedinstrument. Etter hvert kom dirigentkarrieren i fokus, med kurs og veiledning fra dyktige mentorer som Eva Holm Foosnes, Ketil Belsaas og Gunnhild Breirem. – Gunnhild har hatt en enorm betydning for meg, både faglig og personlig, sier Marit.
Hun har også videreutdannet seg i barnekorarbeid hos Randi Clausen Aarflot, og nylig fullførte hun praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). – Det å fullføre PPU var vanskeligere enn både skilsmisse og fødsel, forteller hun dønn seriøst.
Marits egen erfaring som korsanger har vært med på å forme henne som dirigent. Hun har sunget i blant annet Kretskoret i Vest-Finnmark, Knauskoret, Kammerkoret Aurum, og Trondhjems Kvinnelige Studentersangforening (TKS). – Spesielt TKS, og aller mest Knauskoret har hatt stor betydning for hvem jeg er som kordirigent i dag, forteller hun.
I dag dirigerer Marit flere kor: Corlex i Leksvik, seniorkoret Koriander, og det nyskapende damekoret K.O.R.E., et kor for travle kvinner i alderen 30–50 år som øver annenhver uke, og RAUS.
Som dirigent har Marit et tydelig pedagogisk prosjekt. – Jeg har et mål om å lære hele Norge noter, sier hun. Noter er et godt, velutviklet skriftspråk for musikk. Selv om en korsanger påstår de ikke kan noter, kan de ofte følge med på om melodien går opp eller ned. Det er en form for læring i seg selv.
Hva inspirerte deg til å bli kordirigent, og hva har holdt deg motivert i denne rollen?
– Jeg ønsket å være musiker, og ærlig talt var dirigentjobben en måte å tjene penger på, innrømmer Marit med et smil. Men det er tydelig at det ligger mer bak enn bare økonomi. – Jeg elsker folk. Jeg er veldig ekstrovert og trenger å ha mennesker rundt meg hele tiden. Det å stå foran et kor og skape noe sammen gir meg en helt spesiell glede – det er som en belønning for hjernen.
Marit har en grunnleggende tro på at alle mennesker er musikalske. – Jeg mener at alle er naturtalenter, bare i ulik grad. Som dirigent handler det om å finne frem til det musikalske i hver enkelt og dra det ut. Det er utrolig givende å kunne legge til rette for at folk får oppleve mestring og musikkglede.
Det er hennes bidrag til å bygge folkehelse. Korsang gir oss noe utenfor vår egen hverdag å strekke oss mot, sier hun. – Det er sunt å ha et mål som ikke handler om oss selv. I koret kommer vi ut av vår egen boble, løfter blikket og blir glade sammen.
Hun fremhever også kor som en arena for likeverd. – På en korøvelse spiller det ingen rolle hva du jobber med, hvilken bakgrunn du har, eller hvor god du er til å synge. Det handler om å komme sammen og skape noe større enn oss selv.
– Jeg tror virkelig at kor bygger samfunn. I koret møtes ytterpunktene og vi finner fellesskap. Det gir oss en varmere verden, og det er en stor del av grunnen til at jeg elsker å være kordirigent.
Hvordan vil du beskrive din dirigentstil?
– Jeg vil beskrive stilen min som autoritativ, men ikke autoritær, sier Marit. Hun legger vekt på tydelighet, men også på samarbeid.
– Det handler om å dele min kunnskap, ikke påtvinge den. Jeg tilpasser lederstilen min etter korets behov og oppmuntrer sangerne til å gjøre det som føles naturlig for dem, spesielt under oppvarming.
Hun har også en grunnleggende tillit til kormedlemmene sine. – Mitt utgangspunkt er at alle gjør så godt de kan. Folk er sjelden vrange med vilje. Når jeg ser at de prøver, er jeg fornøyd. Det skaper en positiv og trygg atmosfære.
Er det noen spesielle sjangre eller komponister du foretrekker?
– Jeg vil trekke frem arrangøren Tove Kragseth. Jeg digger henne, hun er så flink.
Når det gjelder sjangre, liker hun pop og rock, men understreker at det viktigste er formidlingen. – Jeg har hatet enkelte sanger helt til koret mitt synger dem. Da blir de de fine.
Hva er dirigentens viktigste rolle?
Selvsagt må musikken være bra, men dirigentens roller handler ikke bare om musikken, mener Marit. – Et dårlig miljø hvor folk ikke trives kan føre til at folk slutter og dårlig musikk. En dirigent må bidra til et godt miljø, og gi kormedlemmene glede. Når noen sier de savner koret sitt, vet jeg at vi har gjort noe riktig.
Hvordan forbereder du deg til øvelser?
I følge Marit selv er hun ikke den beste på forberedelse. Hun setter stor pris på god hjelp av styrene i sine kor til praktiske oppgaver. – De hjelper meg å nøste opp garnnøstet av ideer i hodet mitt, sier Marit med et smil. – Når vi planlegger sammen, blir det letter for meg å fokusere på den musikalske ledelsen og ikke drukne i administrasjon.
Hva er en utfordring du ofte møter som kordirigent?
– Det ligger i å skape trygghet i koret, både med innlæring av materialet, og å bygge selvsikkerhet hos medlemmene. Rent teknisk er det ofte holding, puls og tempo som går igjen i korene.
Hva håper du koret og publikum sitter igjen med etter en konsert?
Glede, svarer Marit med en gang. For både publikum og for koret. Hun ønsker å gi en følelse av samhørighet. Kanskje har et hverdagsproblem blitt tatt med på luftetur, og skrelt ned til noe mindre på veien.
Er det noe mer du vil si, Marit?
– Jeg elsker jobben som kordirigent. I dagens digitale samfunn er det nesten luksuriøst å ha med ekte mennesker å gjøre. Jeg vil bidra til å lage rom der folk kan møtes på lav terskel. Mennesker trenger andre mennesker, og vi trenger å ha et formål, noe å strekke oss etter. Musikk er et ypperlig formål, og sang er noe de aller fleste får til. En trenger ikke være så «flink» og en trenger ikke lese noter. Alt det kan læres – det viktigste er å tørre å prøve.
