Fosen sangerfestival – et reisebrev

Som sanger er det mye man kan være med på. Om man er med i et kor befinner man seg gjerne på et sangerstevne annethvert år, eller på en landsfestival eller til med på NM for kor. På disse arrangementene blir man målt og veid, og får en bedømming eller kritikk. Og her er du pukka nødt å yte ditt beste enten du vil eller kan for at koret ditt skal kunne reise nogenlunde rakrygget hjem etter endt dyst. For mange er det en selvfølge å delta på slike konkurranser/arrangement, mens for andre blir det vel mye pes og innsats.

Utenom slike arrangement finnes det også sangerfestivaler hvor hovedformålet er å synge for hverandre og ha en trivelig helg. Helt uten bedømming eller korkritikk. I år valgte Songlaget Våren, hvor undertegnede innimellom prøver å holde en nogenlunde stø førstebass, å reise på Fosen Sangerfestival på Brekstad helgen 29.-31. mai, en sangerfestival i regi av Bel Canto. Det vil si blandakoret Bel Canto, ikke publikasjonen hvor du nå leser et innlegg. Lokale og tilreisende kor møttes til sang og humørfylt samvær.

Enkelte kor er så heldige at de har en bussjåfør blant sine medlemmer, så også Songlaget Våren! Ergo ble det buss fra Trondheim sentrum, via vakre Byneset hvor koret holder til, og det må bemerkes at koret holder til på den pene siden av Byneset, med stopp på annenhver nedlagte melkerampe, en svipptur innom Buvika for å plukke en langveisfarende sanger. Og det må bemerkes at vår eminente sjåfør hadde planlagt særdeles godt, så framifrå godt at selv med lite samarbeidsvillige syklister mellom Ilsvika og Flakk, og kø på Klett, så kjørte han uanstrengt inn på ferja på Valset 20 sekunder før ferjelemmen ble hevet og ferjen la fra kai. Dette utløste spontane jubelbrøl og spedt applaus blant passasjerene! Siden været var på vår side ble ferjebiff og andre kulinariske innslag inntatt på dekk mens vi nøt både sol og omgivelser. Carpe oppholdsværet som vi sier i Trøndelag.

Etter innsjekk ble det middag og underholdning i kulturhuset, det vil si det ble underholdning også FØR middagen.

Før de sultne hordene ble sluppet løs på kveldens gryterett ble vi underholdt av Konsonantkompaniet med vakker og stemningsfylt sang.

Etter middagen ble det sang-quiz før dansegulvet fikk kjørt seg.

Lørdagen var det ikke mye som minnet om solen værspåmannen på NRK hadde lovet:

Men hva gjør vel tåke og overskyet vær med humøret når man kan innta en forteffelig og langvarig frokost på hotellet? Null og niks!

Etter både oppvarming og lydprøve, hvor en topptung andrebass alt for sent oppdaget at kortrappen tok slutt, ble det etter hvert konsert i samme sal som ble brukt til bespisning og undeholdning kvelden før, men nå som amfi med scene. Såkalt flerbrukshus, fiffig konstruert! Den topptunge andrebassen både gikk og går det bra med, han oppdaget bare at han ikke lenger er like grasiøs og smidig som i sin ungdom for 50-60 år siden. Alle påmeldte kor, elleve i tallet, fikk sine tilmålte minutter på scenen, og høstet både spontan og velfortjent applaus. Enkelte jubelrop kunne endog høres, men ikke så ofte at det ble slitsomt.

Første kor ut var arrangøren, Bel Canto:

Andre kor, Ørmelen Blandakor fra Verdal:

Tredje kor, ganske langreist, Bud Mannskor:

Fjerde kor var Songlaget Våren, nogenlunde langreist:

Bilde tatt av arrangøren siden undertegnede ikke klarte både å stå på scenen og samtidig ta bilde.

Femte kor, forholdsvis kortreist, Skaugdal Songlag:

Det sjette koret, Stranda Mannskor, er også temmelig kortreist:

Nummer sju, Skogn Damekor, har reist et passe stykke:

Som nummer åtte, Steinkjer Blandakor, fra lengst nord på Innherred:

Kor nummer ni, Gule Blandakor fra Bud, og dermed langreist:

Kor nummer ti, temmelig kortreist, Ørland Sangforening:

Til sist nummer elleve, Sangkoret Fjelljom fra Aukra, blant de langveisfarende:

Det fine med sangerfestivaler, og kanskje særlig denne, er at du som sanger har så god tid! Konserten var like rundt hjørnet fra hotellet, og mellom konsert og middag var det god tid til både å strekke på beina og eventuelt en blund. Eller et vorspiel. Eller en romanse. Eller et bad….(nei, jeg badet ikke på lørdag).

Lørdag kveld ble det middag med kortreist mat fra havet, takk og pris for at det foregikk innomhus! Ellers hadde nok de lokale måker fått de travelt. Etter hvert som forsamlingen ble mett, og takk for maten tale var avholdt, steg stemningen og humøret i takt med undeholdningen. Både sang ved bordet, verbale og sanglige innslag fra scenen. Stemningen nådde ikke helt opp til taket siden det tross alt er mange meter opp dit, men blant annet Songlaget Våren gjorde sitt beste. Bildet under viser hvor galt det kan gå når en ikke navngitt sanger (Bitten) hiver seg med på “er det alltid like stille over der”, noe hun gjerne gjør i festlige lag. Enten det er en sangerfest, varetelling hos det lokale samvirkelaget, begravelse, barnehagen når de minste skal sove eller årsmøte i frimerkeklubben.

Festen må sies å ha vært vellyket ut fra alle glade lyder rundt om kring, og for noen ble det så varmt at de først kastet klærne ute på piren og deretter seg selv i vannet ute i de sene timer.

Søndag opplevde vi noe så sjeldent som stabilt vær med strålende sol. De som skulle delta på kirkekonsert var tidlig oppe, selv om de hadde vært sent i seng, for oppvarming var fra klokken 8 for å rekke konsertstart klokken 10. Ørlandet kirke ligger hele 20 minutters gange fra Kysthotellet. Noen kor valgte buss for å gjøre veien kort, mens andre tok apostlenes hester fatt. For å gjøre hele festivalen ennå mer kompakt kunne arrangøren vurdere å flytte kirken nærmere hotellet, plass finnes om viljen er der 😀 Nå skal det sies at det ikke var den særdeles overkommelige avstanden til kirken som gjorde at undertegnede og hans kor ikke innfant seg der på søndag. Ei heller inntak av uvørne mengder flytende materie lørdag kveld. Vi manglet rett og slett dirigent! Vår eminente vikardirigent måtte forlate oss lørdag kveld for å reise sørover til andre oppdrag, er man populær så er man populær. Så det blir ingen skildring av hva som skjedde i kirken i dette reisebrevet, det som skjedde i kirken forblir i kirken. De som var der vet…. Men derimot ble det tid til et bad på den lokale playaen. Grunnet det varme været, og den langgrunne stranden, kan undertegnede melde om 12-14 grader i vannet og strålende forhold. Så ble det lunsj før vi satte kursen hjemover.

En stor takk til arrangøren, Bel Canto fra Ørlandet! Veldig flott arrangement hvor man får tid til å nyte både sang og slipper å stresse hit og dit.

Skroll til toppen