Jeg oppsøkte Heimklang på en øvelse for å høre om de fortsatt husker noe fra da Tove Ramlo-Ystad dirigerte dem for ca. 40 år siden. Naturlig nok er det ikke så mange igjen av de som utgjorde koret den gang, men Åse, Einar, Karen og Ingebjørg stilte villig opp for å fortelle fra «gamle dager». I forkant av mitt besøk har de romstert rundt i hukommelsen, Ingebjørg har sågar snakket med Magnhild som har sluttet i koret for lenge siden, og ikke minst har de boken «Historien om et kor – 90 år med Heimklang» som for øvrig kan kjøpes på korkontoret eller ved å kontakte koret. Tove dirigerte koret 1986-1987, hennes første ordentlige voksne kor. I forbindelse med boken skrev Tove en hilsen:
«Hilsen fra Tove Ramlo-Ystad.
Som ferdigutdannet sangpedagog sommeren 1984 gikk veien til Namsos og virke som fylkesmusiker i Nord-Trøndelag frem til årsskiftet 1985-86.
Jeg husker ikke hva som førte til at jeg ble engasjert som dirigent for Sangkoret Heimklang fra januar i 1986, men noen visste kanskje at jeg tenkte meg tilbake til Trondheim?
Tiden i Heimklang var en utrolig spennende «reise» for min del. Jeg var ung og uerfaren som dirigent, og mange av de arbeidsmetoder og den metodikk jeg senere har anvendt som dirigent, fikk sin begynnelse her.
Jeg minnes mange flotte, positive mennesker som kom til øvelsen fordi der var det godt å være! Å synge sammen gir en energi som løfter oss, og dette løftet også meg.
Det var utfordrende å være så ung og samtidig få høre at «Randi ville ha denne sangen sånn eller sånn». (red. anm. Randi Rolfsjord Uddu). Jeg lærte meg at jeg måtte stå for mine egne valg, men samtidig møte koret på halvveien også noen ganger. Ydmykhet er en dyd! Det fikk meg til å forstå at er man ny som dirigent, er det best å velge sanger som er nye for alle. Dermed kan man utforme musikken sammen. Samtidig ga «gammelt» repertoar meg en kunnskap om musikk jeg fra før ikke kjente, så jeg tror egentlig av vi sammen fikk dette bra til!
Jeg lærte også mye om mellommenneskelige relasjoner denne tiden. Det er jo en enormt viktig del av det å være dirigent. Hvordan kan vi med respekt for hverandre være tydelig nok i kommunikasjonen og samtidig forstå at det som tas opp, er i beste mening? Dette handler om tillit.
Av arrangement jeg husker med stor glede er:
- En nordisk forbrødring i Östersund, sannsynligvis sommeren 1986. Heimklang representerte Midt-Norge.
- Sangerstevnet som Heimklang arrangerte i 1987.
I mai 1986 ble Cantus etablert, og fra februar 1987 var Trønderkor i gang. Det var en svært produktiv tid i mitt liv. Å etablere egne kor ble for meg en prioritet, derfor ble ikke engasjementet i Heimklang så veldig langt.
Om jeg i min tid som dirigent i Sangkoret Heimklang tilførte koret noe, er vel heller tvilsomt, men jeg er dere stor takk skyldig for å ha vært med og preget meg til den dirigenten jeg er i dag. Lykke til med jubileet!»
Her kan det passe å føye til noen minner fra Magnhild Sundseth som var med i Heimklang mens Tove var dirigent, innhentet av Ingebjørg;
“Jeg møtte Tove i BUL Nidaros hvor hun sang, hun var kanskje 15-16 år gammel, sangfugl allerede da! Tove hadde så lyst til å dra på sangkurs, men foreldrene syntes hun var for ung. Jeg tilbød meg å dra sammen med henne til kurs på Toneheim, og slik ble det. På Toneheim var operasanger Jartrud Ringdal mektig imponert over Tove.
Tove sang vel den gang også i Fosenlagets sangkor, og overrasket alle med sin sang. Deretter ble det musikk på Dragvoll.
Hun ble omtalt som alltid blid, godt humør, positiv, inspirerende. Jeg opplevde henne sånn også!
Det beste jeg har gjort er å begynne i Heimklang! Møtt med åpne armer.”
Før hun blir for sliten til å fortsette avslutter Magnhild; jeg, Marit Pallesen og Margit Kvenild (red. anm. alle tidligere sangere i Heimklang) var skjønt enige; Tove og Ragnar (red. anm. Ragnar Rasmussen) er i en klasse for seg!
Hva har så Karen, Åse, Einar og Ingebjørg å berette? Det de forteller bygger opp under det som er nevnt tidligere, og kan sammenfattes slik;
Heimklang var første voksenkoret Tove dirigerte, vi var vel 80-90 sangere den gangen. Tove var nøye med innlæring av stemmene, vi måtte repetere til det satt.
Hun var en lun og fin dirigent, godt likt av hele koret. Inspirerende og jovial.
Vi hadde vel to korturer med Tove, en av dem til Østersund. På vei hjem fra Østersund stoppet vi på Stjørdal, foretok et raskt kostymeskifte i bussen, og framførte Våren av Grieg. Hun sa etterpå at dette var første gangen hun hadde opplevd et kor stige!
En stor takk til gjengen ovenfor for at de sporty stilte opp på kort varsel, og ofret litt av øvelsen for å dele minner fra tiden med Tove som dirigent.
