For oss som er engasjert i korsang er Tove Ramlo Ystad kjent for å lede kor på høyt kunstnerisk nivå og være en «krumtapp» i det meste som foregår i Norges korforbund. På vegne av redaksjonsgruppa fikk jeg det ærefulle oppdraget å intervjue henne. Noe av det jeg lurte på var: Hva har vært drivkraften din? Hvordan startet det? Hva lærer du underveis? I tillegg var redaksjonen selvsagt nysgjerrig på hvordan det var å få Kongens Fortjenstmedalje.
Å snu ryggen til publikum
Kort sagt, så er det vel musikken og menneskene som hele tiden driver meg videre, sier Tove.
Hun beskriver seg selv som en lagspiller. Selv om hun er utdannet sanger og sangpedagog, forsto hun relativt tidlig at hun hadde mest interesse av å snu ryggen til publikum , og heller inspirere korsangere til å yte sitt beste. Hennes kunstneriske «kongstanke» har alltid vært å se hvor langt amatørsangere i kor kan komme, hvis de trener på riktig måte, og har felles målsetting.
Det er mye enklere for alle parter, hvis koret vet hva målet er, poengterer hun.
Piano, heiagjeng og jentekor
Hennes mor kjøpte tidlig et piano, slik at hun og broren skulle få muligheten til å lære å spille. En mulighet foreldrene ikke fikk. Men interessen var nok der, så heiagjeng, det hadde de i fullt monn! Det ble etter hvert både piano- og sangtimer, og det var ikke et selskap hjemme uten at Tove og broren naturligvis bidro med litt sang og musikk.
Tove startet i Nardo jentekor fra korets begynnelse. Skolen var helt ny, og dirigent Harald Kalland hadde flyttet over fra Nidarvoll skole til Nardo skole. Hun var 11 år og var nok en superivrig korsanger fra første stund, og heller aldri nervøs for å stille opp som solist med koret.
Etter noen år tok Edit Hovig over som dirigent, og hun holdt fast i koret. Edit spurte om hun kunne øve med aspirantene, og hun sa ja, uten egentlig å vite hva man da burde gjøre, eller kunne. Edit dirigerte også Songlaget i BUL, og som 15-åring ble Tove med henne dit, og fikk medlemskap i et «voksenkor», og elsket det!
Ydmykhet og entusiastiske korsangere
Tove synes stadig hun lærer noe nytt, og tror det er ydmykheten i forhold til faget og de fantastiske fagfolkene hun har møtt på sin vei, som har holdt både inspirasjonen og nysgjerrigheten oppe. Men mest av alt er det i møte med korsangerne hun jobber med hver uke, hvor hun får responsen direkte, og henter engasjementet til videre jobbing. «Korsangerne speiler det du gjør, så der får jeg kjenne direkte på om det jeg gjør virker, eller om noe bør endres, sier hun. Entusiastiske korsangere, – det finnes ikke bedre!»
Hvordan er det å ha fått Kongens Fortjenstmedalje, spør vi til slutt.
Utrolig stas
Det er en fantastisk følelse å ha fått Kongens Fortjenstmedalje, svarer Tove! Den kom helt overraskende etter en konsert med tre av Trondheims damekor 30.mars. Helt overraskende for meg, men det var mange andre som visste om det, tydeligvis!
Cantus var søknadsskriver. Jeg har fått være deres dirigent siden starten i 1986, og det har i sannhet vært litt av en reise! I tillegg hadde Cantus sendt med anbefalinger fra Trønderkor, som jeg var med å starte i 1987, fra Hauka mannskor som jeg dirigerte i 15 år, fra Norges Korforbund, og fra mange samarbeidspartnere opp gjennom tidene.
Jeg ble svært overrasket, og det er selvfølgelig utrolig stas at så mange setter pris på den jobben jeg har gjort gjennom år.
Det løftet også frem hele korfeltet for en stakket stund, og det er også svært positivt!
