Av Åse Eilertsen
Jeg sang i Cantus fra 1998 til 2004/2005
Jeg har ikke så mange historier, men noe av det som jeg sitter igjen med etter å ha vært så heldig å få synge under Tove som dirigent, er den herlige humoren hennes,krydret med en dose ironi og sarkasme. Hun bød alltid på seg selv og fortalte om artige episoder fra familien eller andre rundt seg. Det var alltid mye latter når koret var sammen. Hun var en tydelig leder og på hva hun ønsket og forventet av koret. Det var intenst og et høyt tempo og høye krav. Det måtte til for å komme framover og oppover.
Og jakten på «hærligfølelsen» var alltid tilstede under konserter og konkurranser. Den fantastiske følelsen av å ha prestert sammen det beste vi kunne, med en nerve mellom kor og dirigent som var magisk.
