«Minuit, Chrétien, c’est l’ heure solennelle où l’homme Dieu descendit jusqu’ a nous…”
Vi er mange som har hatt et “hellig” øyeblikk, enten når vi har hørt opptak hvor Jussi Björling synger denne vakre julesangen, eller når vi selv har vært med og sunget den med koret vårt.
Lite har vi visst om at både han som skrev den opprinnelige teksten og han som komponerte melodien ble svertet og vanaktet i sin samtid!
Placide Cappeau (1808-1877) tjente til livets opphold som vinhandler. Ved siden av yrket sitt var han imidlertid også en habil ordsmed som skrev poesi i ulike sammenhenger. Slik var det at den lokale sognepresten i Roquemaure før jul i 1847 kom til han og ba han skrive et dikt til midnattsmessa julaften. Det gjorde presten selv om Cappeau ikke akkurat var noen ivrig kirkegjenger. Cappeau skulle på reise til Paris, men på turen fikk han likevel ånden over seg og skrev en hymne. Det er den vi i dag kjenner best i svensk eller engelsk oversetting. I den fikk han også plass til et politisk budskap i det han skriver at slaven er like mye verd som andre. Det var modige og provoserende ord!
Vel fremme i Paris oppsøkte Cappeau den velkjente komponisten Adolphe Adam(1803-1856). Adam hadde blant andre store komposisjoner, få år før komponert mesterverket «Giselle», balletten som fortsatt oppføres over hele verden. Han tok likevel godt imot vinhandleren fra distriktet siden de hadde felles kjente. Han likte diktet han ble presentert så godt at han like godt tonesatte det mens Cappeau var i Paris. Slik fikk sognepresten i Roquemaure fikk sin nyskrevne julesang i tide!
Men ikke alle var like begeistret over at en sosialist kunne tillate seg å skrive religiøse tekster. Presteskapet likte heller ikke at en mann som komponerte verdslig og kanskje syndig musikk som opera og ballett, skulle tonesette åndelige vers!
Slik satte de ut falske rykter om både poet og komponist: Cappeau ble kalt fritenker og Adam ble stemplet som jøde. Dette er to karakteristikker som var noe av det verste som kunne hefte ved et menneske på den tiden: Fritenkeren spottet Gud og jødene tok livet av Jesus! Svertekampanjen førte imidlertid ikke frem selv om hymnen lenge var bannlyst fra franske kirker.
I 1855 ble den publisert i London. Den best kjente engelske versjonen er i dag den av den amerikanske journalisten John Sullivan Dwight. Han var ansett som en fremragende gjendikter. Hans engelske versjon må vi kalle ganske fri, og har til og med et vers mer enn originalen!
Kanskje var det nestekjærligheten og kampen mot urett som fikk den franske soldaten til å klatre opp fra skyttergraven julaften 1870 under den fransk-tyske krigen og sette i å synge «Cantique de Noël».
Da sangen var ferdig krabbet en tysk soldat opp fra sitt skjulested og svarte med en annen salme: «Vom Himmel hoch da komm ich hier».
Ikke et våpen ble hevet den natten.
Kilde:
Oddgeir Bruaset: «Det lyser i stille grender» utgitt på Genesis forlag 2013.
O helga natt, o helga stund för världen,
då Gudamänskan till jorden steg ned!
För att försona världens brott och synder,
för oss han dödens smärta led.
Och hoppets stråle går igenom världen,
och ljuset skimrar över land och hav.Svensk tekst: Augustin Kock (1886-1956)
