For sjette gang hadde jeg meldt meg på Sommerkorskole på Toneheim. Det føltes som å komme hjem til korfamiliens sommertreff, når det var kjentfolk overalt. Sangere, dirigenter og instruktører man kjenner fra tidligere opphold eller fra eget distrikt. Noen møter man bare på Toneheim, andre hyppigere under ulike korarrangement. Og så er det alltid spennende å bli kjent med nye deltakere.
I år hadde jeg meldt meg på «Bevegelse og uttrykk i kor» med Therese Kinzler Eriksen som instruktør. Forventningene var høye. Vi hadde fått tilsendt noter og lydfiler noen uker tidligere og «lykke til» med øvingen. Her var det bare å sette i gang med pugging av stemmene og tekst for å kunne mest mulig utenatt. Tiden på Toneheim skulle brukes til å sette sangene sammen med koreografi, og det går ikke med noter i hendene.
Etter en hyggelig bli kjent runde, startet vi med å øve på koreografien til «Singing in the rain». Frem med paraply; åpne, lukke, snurre, gå rundt, tapping, til høyre og venstre, danne ringer, osv. Therese manglet ikke på idéer hvordan paraply, hender, føtter og ansiktsuttrykk kunne brukes. Og så skulle det også synges, flerstemt og uanstrengt.
Det ble mye latter når vi snublet i vei, glemte trinn eller å synge. Men med Therese som instruktør, proff til fingerspissene, og alltid lekent med en smittende rå latter, falt detaljene sakte med sikkert på plass. Jeg gikk inn i en boble. Før øynene var åpnet om morgen, hadde jeg allerede sangene og bevegelser i hode, jeg nynnet meg gjennom dagene og repeterte trinn og bevegelser til jeg sovnet. Når kursdagen var ferdig, organiserte vi ekstraøvelser. Alt handlet om å få det til så godt det lot seg gjøre på få dager. Og det var moro og lystbetont. De eneste som ga seg underveis var noen paraplyer.
Under internkonserten på torsdag kveld var de fleste trinn på plass og det ble et herlig shownummer. Fredag og lørdag jobbet vi med «The Lady is a tramp» og «Writing’s on the wall» av Sam Smith. Nye rytmer og nye trinn skulle lagres. Dagene går veldig fort, når man bruker dem til noe man elsker. Alt for fort var det lørdag ettermiddag og offentlig konsert i aulaen på Domkirkeodden.
Det er alltid fantastisk å oppleve hva som blir til i løpet av noen få dager. Deltakere i dirigentkurs 1 som for første gang leder øvingskoret med imponerende trygghet gjennom sangene. Unge dirigenter som mestrer krevende musikk i de mer avanserte dirigentkursene. Kvaliteten i korsangerkursene, når sammensetting og stemmefordeling blir definert av de som melder seg på. Og øvingskoret med noen av landet beste sangere er alltid en nytelse og inspirasjon.
Jeg kan bare anbefale å sette av tid til denne helt spesielle uken. Korforbundet Sør-Trøndelag deler ut stipend på 4000 kr, da blir døgnprisen med kursavgift, overnatting og fullpensjon på rundt 1000 kr.
Vel anvendte penger synes jeg. Jeg kunne bruke en hel uke til en hobby jeg elsker, sammen med hyggelige mennesker som brenner for det samme. Dyktige og trivelige instruktører som la til rette til masse læring. Det var trygt å gå ut av komfortsonen, vi var alle i samme båt.
Uken var igjen godt organisert. Man følger bare timeplanen med gode oppvarminger, workshops, felleskor, kveldsaktiviteter, samvær og nydelig variert mat.
Det blir opplevelser og venner for livet av en uke på Toneheim!
Monika Reiss som ellers synger i herlige Damekoret Hedda
